Å steke seg en snitsel er en god måte å bruke forskjellig typer kjøtt på; kalvesnitsel på topp hos oss, men også svin, kalkun- eller kyllingsnitsel er kjempegodt. Vi har brukt en fin snitsel fra Holte gård i Drangedal i dag, og servert den med pesto av lokal grønnkål, og importert asparges, vi har jo bare sesong for den norske en kort periode på vårparten frem til St. Hans.

Vend snitslene i mel, (hadde bare durumhvete i huset denne dagen) krydre med salt og pepper; gjerne også med litt løk og hvitløkpulver, og stek dem i en blanding av jomfruolje og smør. Sterk varme først på begge sider før du skrur ned varmen.

Og slik endte vi opp; deilig saus fra stekingen i melk, aspargesen, kyllingsnitslene med grønnkålpesto, og tagliatelle med litt av sausen over.

Av og til er det deilig å kunne lage seg en enkel og god middag fra bunnen av. Vel, ikke helt fra bunnen av; ertene og sauerkrauten er fra glass, begge to fra Polen, kjøp på Meny. Jeg har egentlig alltid vært glad i sauerkraut, også erter, helst de franske litt dyre; disse er rimelige, selges på glass, og er deilige, men noe fastere enn de franske. Men misforstå meg rett; vi spiser selvfølgelig både norsk surkål og norske erter. Men mangfold og flere valg er også veldig greit, mat skal ikke bli kjedelig.

Lettvint og meget velsmakende; sauerkraut, mandelpoteter, erter, og en deilig nakkekotelett. Overhelt litt av den gode stekeskyen.

Fjellørret fra Hovden er ikke å forakte, tvertimot; tilberedt på en ny og spennende måte blir en rett som denne nydelig, både i smak, konsistens, og utseende. Dette er ikke min egen oppskrift, men hentet fra den franske kjøkkensjefen Jean Pierres oppskrift på YouTube. Og den skuffet ikke. Nabo Per Arntzens selvfiskede fjellørret fra Hovden er alltid like velsmakende.

Tilslutt servert med et godt glass hvitvin, og lagt opp med 4; ooops! litt store mandelpoteter. Her liker jo noen av oss å kna potetene i sausen. Jeg selv for eksempel. Alt smakte kjempegodt!

TV 2 har nettopp testet vannameireker, den ene av de to som feilaktig kalles scampi i Norge. I så og si alle prøvene ble det funnet noe de færreste av oss ønsker å få inn i kroppene våre, og absolutt ikke ledsaget av en god hvitvin for eksempel.

E-coli og enterokokker i alle posene

1. Spor av antibiotika; «Kan være av typer vi ikke testet», altså litt mer sjeldne typer, sa de på NMBU, universitetet på Ås. Det ble testet to ganger med to måneders mellomrom, med samme resultat; spor av antibiotika. (Ble ikke funnet på COOPs Fra havet.)
2. E-coli ble funnet i smeltevannet i alle posene. Kommer fra avføring fra mennesker eller dyr.
3. Vekst av intestinale enterokokker ble også funnet i alle prøvene. Kommer fra avføring fra mennesker eller dyr.

Bare tanken på hva som kan finnes i tarmen og smeltevannet får de fleste oppegående mennesker til å reagere. Noe av det mange har reagert sterkt på, er at importøren ØFAS hardnakket hevdet at e-coli og enterokokker «kommer fra rekene selv, de finnes naturlig i tarmene deres». Dette ble sterkt tilbakevist av forskerne ved universitetet; de finnes bare i avføring fra mennesker og dyr.

Må varmebehandles

Både Norgesgruppen og ØFAS viste til at rekene må varmebehandles, ergo; forbrukerens feil hvis de blir syke? Det står heller ikke klart på posene at de må varmebehandles, noen av dem har med oppskrifter, det er alt. Det holder ikke; store reker brukes også rå i carpaccio, i sushi, som tartar og andre retter. Da må det klart advares mot slik bruk.

Mangroveskogen

Nærmere 40% av verdens mangroveskogen er bort, i hovedsak på grunn av oppdrett av disse rekene; en større katastrofe enn regnskogens og korallenes tilsammen:
«At least 35% of the area of Mangrove forest has been lost in the past two decades, losses that exceed those for tropical rain forests and coral reefs, two other well-known threatened enviroments.» American Institute of Biological Sciences, October 2001.
TV 2 forsøkte å få til et besøk hos oppdretteren i Vietnam, men ble stoppet «på grunn av covid 19». En søkt unnskyldning for å nekte innsyn. Matkjedene viste også til ASC-sertifisering:

«Skogbruksledelsens politikk og lover i Vietnam, hvor blant annet Selva reker sertifiseres, fremmer ikke en sunn mangroveskog med full økosystemfunksjon. Bønder eier sjelden landet de produserer på, så de har ikke noe insitament til å beskytte og ta vare på mangroveskogen. Som et resultat er mangroveskogen fortsatt truet.» (change.org)

Nøkkelhullmerket

Mattilsynet har i en årrekke gitt disse rekene Nøkkelhullmerket, noe matkjedene begjærlig har brukt for alt det er verdt. For dem! Merket er borte fra listen i dag:

«Nøkkelhullet er et symbol som skal gjøre det enkelt for folk å velge sunnere matvarer innen matvaregrupper og dermed øke muligheten til å sette sammen et sunt og variert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. En matvare merket med Nøkkelhullet betyr derfor at den er et sunnere valg innen sin matvaregruppe.»

Og slik går utviklingen; sakte men sikkert, men ikke så mye fremover.

Sjømat er den mest verdifulle og samtidig mest omsatte matvaren i verden; i 2018 ble det omsatt 180 millioner tonn sjømat. På verdensbasis er milliarder av mennesker avhengig av havene til næring, sysselsetting og rekreasjon. Fra kilden til forbrukeren kan veien være lang, og underveis blir råvarene ofte gjort om fra hel fisk til fileter, reker blir skrellet eller panert, krabber blir fylt osv.

Når vi vet at det er rundt 34 000 arter fisk i verden (skalldyr og bløtdyr inkludert), forstår vi viktigheten av å bruke riktige navn på artene, både vitenskapelige og markedsnavn. Markedsnavnet skal hjelpe forbrukerne til å vite hva de legger i handleposene, og det bør uten unntak være riktig; feil navn kan i verste fall «ha dramatisk effekt på forbrukersikkerhet» som oceana.org skriver.

Ett enkelt navn

Et vitenskapelig artsnavn som følger hvert sjømatprodukt fra fiskefartøyet eller oppdrettsanlegget kan avhjelpe eller eliminere bevisst eller ubevisst feilmerking av produktet, og bør være et krav også ved salg i detaljhandel. Latinske vitenskapelige navn er anerkjent uavhengig av språk, og brukes verden over. De gir en unik identifisering for hver art, for forbrukeren vil også påbudte markedsnavn sikre riktig informasjon om fiskevalget deres. Å bruke ett navn for én fisk hindrer tvetydighet; om det er bevisst eller ubevisst, om eksakt hvilken type fisk som blir solgt eller servert.

“Ett navn for én fisk kan stoppe fiskesvindel.” skriver Oceana i en rapport fra 2015: “Et enkelt navn kan ha dramatisk effekt på forbrukersikkerhet, markedets hederlighet, og våre havs biologiske mangfold og rikdom. Ett navn på én fisk vil tjene forbrukeren, sjømatindustrien, og regjeringer verden over.” www.oceana.org

Salmo silus, og manglende oppfølging

Vassild har det latinske navnet Salmo silus/Argentina silus, men flere markedsnavn i Norge: kvitlaks, stavsild, stokksild, gullaks. En fisk i laksefamilien, ikke en sildetype. Utenfor Norge er navnet gullaks mye brukt (Danmark, Sverige, Tyskland). Her hjemme brukes fortsatt navnet kvitlaks på pakningene, på tross av at Mattilsynet har påpekt dette:
«Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» sa seksjonssjef Lise Torkildsen til TV2. Problemet er at næringen ikke bryr seg om dette, de bruker fortsatt navnet kvitlaks, og myndighetene følger ikke opp med kontroll og pålegg. (Navnet bør samordnes og forandres til gullaks.)

Enda kan du finne traktkantarell, og med deilig kapers og italiensk ansjos, ble traktkantarellen nydelig laget som pesto. Rå laks er også deilig; mange spiser jo laks i sushi eller sashimi, men vi tok den altså med en slags sopp-pesto.

Og slik serverte vi denne deilige, enkle retten; laksen overdryppet noen dråper jomfruolje, litt hakket basilikum lagt over, traktkantarellpesto fordelt utover, og den lettbrunte avsaltede kapersen drysset rundt. Hjemmelaget italiensk loff ble stekt litt på stekepanne uten fett, sprø og deilige, overdryppet vår beste olivenolje.

Grønnkål kan du høste utover vinteren, den holder seg godt under snøen, butikkene har den også nå. Sunn og god, også som pesto har vi funnet ut. Så derfor prøvde vi oss på nettopp dette; pasta med grønnkålpesto med mye godt i.

Legg opp som på bildet, her er alt godt blandet i pastakjelen, med litt av kokevannet og et par ss. av grønnkålkraften. Legg opp på tallerkenen, og drypp over litt av din beste jomfruolje ved serveringen. Dryss over guanciale til slutt, her sprøstekt.

Vi kjøpte nylig deilig sjømat fra fiskebilen til Alf Åge Næss fra Narvik (Næss sjømat), som er innom her 3-4 ganger i året. På kjøpet fikk vi to fine fileter ishavsrøye, og i dag tok vi dem til middag. Med squash og pasta på to måter; i pasta og stekt.

Og slik ble denne «toretter´n» servert; pastaen ble lagt opp, tre-fire dråper sitron ble dryppet over, og fiskestykket med sprøtt skinn lagt ved siden av. Noen dråper av vår fineste taggiasca olivenolje ble dryppet over fiskestykket. Voila!

Margben er ikke akkurat noe det spises mye av i Norge, og det er synd, for dette er både nydelig, spennende, og sunn mat. Margen inneholder flere helsefremmende forbindelser, inkludert kollagen, linolsyre, glysin, og glukosamin; en forbindelse som hjelper mot slitasjegikt, lindrer leddsmerter og reduserer betennelse i leddene. Men slankemat er dette ikke, og noe kolesterol må du også regne med. En gang i uken går greit.

En studie utført av University of Michigan slår fast at fettvevet i benmarg inneholder et hormon som heter adiponectin som sikrer jevn fordøyelse av maten, regulerer nivået av insulin, og senker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer. Benmarg inneholder også stamceller som omdannes til hvite og røde blodceller som forbedrer kroppens immunitet og bidrar til cellereparasjon og regenerering.

Visse studier tyder på at benmarg også inneholder mer vitaminer og mineraler enn kjøttet i seg selv. Den har også høyere mengde kalsium, som kan bidra til å forhindre problemer som leddgikt. Kollagenet som finnes i benmargen frigjør antioksidanter inne i kroppen, noe som kan bidra til å forhindre tidlig aldring av huden.

Pizza med margben, i England

«Denne bokhvetepizzaen med sopp og benmarg er et kjøttfullt tillegg til skjønnhetskostholdet ditt», skriver de på bloggen. «I tillegg til å være svært næringsrik, med mye hudelskende kollagen og bidra til å øke immuniteten, er den kremete, nøtteaktige kombinasjonen av stekt benmarg og sopp deilig i denne bokhvetepizzaen». (foodrepublic.com)

Benmargen er et fettvevet som ligger i midten av benet, og er deilig smøraktig i smaken. Buljong kokt på ben er en kjempegod base for kjøttretter, salater og supper. Alt i alt er benmarg en næringsrik og velsmakende råvare.

Her er margen lagt på baguetteskive, og finklippet persille er drysset over. Nydelig!

De fleste har hørt om calamare, den blekspruten mange kjøper når de er i syden. Men ikke så mange vet at den finnes langs kysten vår under navnet Kalmar. Den brukes ofte i sushi. Som med flere blekksprutarter; enten kokes, stekes, grilles eller friteres de kort, eller så må de kokes eller stekes lenge; avhengig av størrelsen: mellom 30 til 45 minutter. De største må bankes akkurat som octopus. Små kalmar egner seg godt til å tilberedes hele, og det er vanlig å fylle selve kroppen med mye godt før den stekes eller gratineres. Vi har stekt dem i grillpanne.

Før jul i fjor prøvde vi økologisk pinnekjøtt fra Jens Eide i Lillesand. Tror vi må prøve å få tak i det i år også, for godt var det. Selv er jeg ikke så veldig begeistret for røkt pinnekjøtt, det har en tendens til å bli litt for tørt og hardt, men DET kan jo være noe jeg gjør feil. Man vet aldri.

Og slik ble denne herligheten servert; med kålrotpuré, mandelpoteter, en god Dijon-sennep, litt persille, og noen gode sylteagurkskiver. Selvsagt tilbehør ble et lite glass juleakevitt og et større med avkjølt juleøl. Litt av kraften blir en deilig saus; jevn med litt maizena dersom du liker den litt mer tyktflytende.

For ikke lenge siden sendte jeg ut brev vedlagt et eksemplarer av boken «Scampi, vår norske sjøkreps» til TV2 og NMBU (Universitetet på Ås). Samtidig sendte jeg kopi av brevene til Mattilsynet og Forbrukerrådet. Her er brevet til TV 2:

HER LIGGER BREVET TIL TV 2 HJELPER DEG.

Og her ligger TV 2 innslag på nettet: (Jeg har aldri hørt ordet scampi sagt så mange ganger i et TV-program, reker nevnes ikke. Helt kunnskapsløst; «jamen det står jo på posene!»

TV2 om eget og andres scampijuks

Svar fra to av de fire:

Forbrukerrådet

Først kom det et hyggelig svar fra Forbrukerrådet. I korthet skriver de: (utdrag)

«konklusjonen er at dette er et ekstremt krevende landskap å gå inn i for en organisasjon som Forbrukerrådet, med begrensede ressurser på matfeltet….og det er absolutt et ansvar som ligger hos Mattilsynet å følge opp at produsenter merker i tråd med regelverket.»

Selv svarte jeg blant annet:

«Det burde ikke være problem å informere om at scampi ikke er oppdrettsreker, men det italienske navnet på norsk sjøkreps. DET krever ikke store ressurser!» 

NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet)

Så kom det et meget hyggelig svar fra professor Marina Elisabeth Aspholm ved NMBU: (utdrag)

«Du har naturligvis rett og jeg beklager dypt navnefeilen som ble gjort. Det burde ha blitt forklart på en bedre måte i programmet hvilke produkter som ble analysert og jeg håper at dette kanskje kan rettes opp i et senere avsnitt. Jeg skal ta kontakt med «TV2 hjelper deg»  å høre om det er mulig å få til.»

Selv svarte jeg: (utdrag)

«Tusen takk for hyggelig svar, du er en av de første som har svart meg på henvendelser de siste 25 årene, og til og med beklaget. De andre har nesten uten unntak prøvd å bortforklare. Dessverre tror jeg ikke TV 2 vil ta inn noe mer: de har fått 5 henvendelser fra meg, også boken, uten noen form for respons, derfor sitter det nok langt inne å gjøre innrømmelser. Takk også for fine ord om boken!»

Her kan jeg vel legge til: Typisk norsk å feige ut ved ikke å svare på ubehagelige henvendelser og spørsmål. Men det blir feil, for professor Aspholm er svensk. Og det takker jeg for!

Fra relativt ung til olding

Hvorfor i det hele tatt svare en olding som meg; ikke er jeg forsker, ikke er jeg kjendis, og da er det jo ikke så vanlig å svare. Jeg regner meg mer blant «vanlige folk».  Jeg var relativt ung da jeg begynte dette (40 år), nå er jeg snart dobbelt så gammel. Ting tar tid, men her tviler jeg på at jeg lykkes. Får stå på likevel.
Hva er det de sier: «Ingen er mer skråsikker enn den uvitende.» Og det er vel meg det da.

Tartar og carpaccio av villreker

Og slik ble det lagt opp; Sausen ble helt over, og noen basilikumblader drysset på. Tartaren ble kvernet over litt mer pepper, og litt av vår fineste jomfruolje ble dryppet over.

Vi har laget soppomelett! Med traktkantarell! Ja, for enda kan du finne denne sene soppen. Vel, snøen må vekk igjen, blir den liggende er det verre. Nå var det konemor som stekte omeletten i dag, og deilig ble den.

Tilslutt ble omeletten lagt opp som på bildet, og servert med ferdigsmurte skiver av kjøpebrød i mangel av hjemmebakt: Grenlandsbrød heter dette gode brødet. En enkel og god lunchrett.

Grønnkål og sortkål kan du høste langt utover vinteren, og på bildet ser du begge deler. De holder seg godt under snøen begge to. Denne dagen tok vi den som en deilig stuing servert til  gravet ørret med sennepssaus.

Gravet laks eller ørret

Ingredienser
2 dl. sukker
1 dl. salt
kvernet hvit pepper
masse frisk dil
Slik gjør du:
Bland salt sukker, kvernet pepper og hakket dill. Legg noe av blandingen og godt med dill på et fat med kanter. Legg den ene fileten med skinnsiden ned. Gni blandingen inn i fiskekjøttet på begge filetene og legg filet nummer to oppå den første, med kjøttsiden ned. Strø over resten av blandingen og legg lett press over fisken. Neste dag er den ferdig, men den kan godt få ligge i 2-3 dager slik. Øs over lake og snu fisken noen ganger under gravingen. Før servering skraper du fint av laken og pynter med frisk dill.
Sennepssausen lager du enkelt med en ss Dijonsennep, en ss Bergby grov søt sennep, 1 ss sukker, 1/2 ss vineddik og 1.5 dl olje, olivenolje eller solsikkeolje for eksempel. Bland godt.

Og slik la vi opp denne deilige litt slankende førjulsretten; mandelpoteter, grønnkålstuingen, sennepssaus og den deilige fisken.

Hører du til de som ikke tør å prøve noe nytt? Da er ikke dette noe for deg, det vil si; sennepsoppskriften tør du sikkert prøve deg på, det er vel litt verre med syltelabbene kanskje? Det er nok sikkert bare de eldre blant oss som spiser det, eller tar jeg feil? Har DU forresten prøvd det, og har du tips til hva du spiser ved siden av?

Hjemmelaget julesennep(sterk)

2 dl. Colmans sennepspulver
1 ts. karri
3 ss. hvitvinseddik
3-4 ss. flytende honning
1 1/2 ts salt
2 dl. kremfløte
litt timian eller estragon

Bland alt unntatt fløten, og rør grundig sammen. Når den er jevn tilsettes fløten litt etter litt. Rør i timian eller estragon etter smak. La denne skikkelig sterke sennepen modne et par dager, og bruk den til oksetunge, røkt mat, pinnekjøtt, sylte, syltelabber, og lammerull.

DETTE ER FEIL Tom Victor Gausdal! Nå er ikke meningen å henge ut Gausdal spesielt, som jeg har stor respekt for som kokk. Nei, meningen er å henge ut alle norske kjøkkensjefer og kokker som har latt scampitøyset passere uten å ta tak i det. Feighet heter det. I tillegg til enten stor kunnskapsmangel; eller «å skyve under teppet» fordi man har latt seg lure siden midten av 1980-årene; da jeg selv var 40 år gammel. Helt useriøst dessverre. KJØKKENSJEFER OG KOKKER ER IKKE UANGRIPELIGE FORDI OM DE ER KJENDISER! OPPSKRIFT LENGER NEDE

Scampi ER bærekraftig,

for scampi er norsk sjøkreps; det er IKKE tigerreker eller vannameireker fra oppdrett, med rester av avføring og antibiotika. Hvis ikke den norske kokkebransjen har fått med seg dette er det en skam. Hvis de bevisst skyver det under teppet er det enda verre. Hadde dagens 40-årige kjøkkensjefer og kokker likt at rekeimportørene hadde satt navnet langoustine ( det franske navnet på norsk sjøkreps) på vannameireker; Neppe! Så hvorfor godtar de at den samme bransjen har satt sjøkrepsens italienske navn scampi på dem?

Kongereker er ikke en rekeart

Kongereker er ikke en art, men et merkenavn (til forbruker) som er tillatt brukt på flere arter klassifisert etter størrelsen på rekene, eller sagt på en annen måte; hvor mange reker det går på kiloen. Akkurat som du skriver om norske reker i din egen artikkel i avisen Nationen:

Kongereker er

alle arter i familiene Aristiaeidae, Palaemonidae og Penaeidae hvor antallet er mindre enn 123 per kilo (med hode og skall), eller mindre enn 198 per kilo (uten hode, men med skall), eller mindre enn 242 per kilo (uten hode og skall). Kjempereker er et annet slikt navn.

Om ikke «sjømatlandet» Norge er kommet så langt, så er man det i UK, som dere kan se av tabellen ovenfor, fra de engelske Fish Labelling Regulations, som angir hvilke navn som er tillatt brukt i merking av sjømat. Det er for eksempel KUN tillatt å bruke navnet scampi på Nephrops norvegicus = norsk sjøkreps, navnsatt av Linné i 1758.

Ingen slipper unna

Hverken Eivind Hellstrøm, Tom Victor Gausdal, eller Ole Martin Alfsen slipper unna. Eller så og si alle andre kjøkkensjefer eller kokker for den del; Hellstrøm serverer oppdrettsreker og uttaler det skæmpi som på amerikansk; ordet er italiensk. Gausdal er nevnt ovenfor, og Alfsen presterte å rette på en amatørkokk som helt riktig kalte rekene for tigerreker: «Du mener scampi vel!»
Dette står ikke til troende! (Hurra for norske hobbykokker!)

Kongereker med asparges og vaktelegg

Ingredienser:
8 kongereker/villreker
10 asparges
4 vaktelegg
15 kirsebærtomater
persille
2 sjalottløk og 5 hvitløkkløfter
jomfruolje
salt og pepper

Slik gjør du:
Her ble det brukt sertifiserte kongereker fra ICA, en butikkjede vi jagde tilbake til Sverige igjen, sammen med Lidl. (Noe som har resultert i dårligere konkurranse og høyere priser for norsk mat.)

Lag først tomatblandingen: Stek løk og hvitløk gylden, grovhakk persillen, legg i, og la alt putre litt. Ha i tomatene og stek til de faller litt sammen, men fortsatt er litt faste. Aspargesen koker du forsiktig opp i en stekepanne med saltet og en anelse sukret vann. De er ferdige når fargen skifter til mørkegrønn, etter 3-4 minutter. Kok vakteleggene 5 minutter. Skrell dem og del i to. Kongerekene tines. Så fjerner du skallet, tar ut den sorte strengen, og steker dem litt i olivenolje.

The post Norsk Chefs-tull! first appeared on MATGLEDER.

Vi er absolutt ikke flinke med innlandsfisken vår i Norge; nedover i Europa kultiverer de både gjedde og abbor. Her hjemme vil vi bare bli kvitt gjedden, og abboren er det omtrent bare hobbyfiskere som spiser. Gjedde er råvaren i verdens beste og mest berømte fiskeboller: Quenelles de brochet. (Du kan selvfølgelig bruke annen hvit fisk enn gjedde til denne oppskriften.)

Ingredienser:

• 2,5 dl melk
• 125 g mel
• 5 egg
• 80 g smør
• 3 ss. creme fraiche
• revet muskatnøtt
• salt og pepper

En enkel Nantua saus

Vel, ikke helt Nantuasaus, den lages med ferskvannskreps, og det er det ikke så enkelt å få tak her i Bø i Telemark. Fisket det i Stryken som guttunge, men det er veeeldig lenge siden.

Og slik ble det; soppen, boller overhelt litt av den deilige sausen, råskrelte poteter overstrødd litt hakket persille, og to av de fire rekene. Og et godt glass hvitvin; en frisk en fra Loire for eksempel. Elven hvor det fantes både gjedde og ferskvannskreps før. I dag er det nok så som så.

Hva med litt mer slankende mat i denne førjulstiden? Norge har åpnet for fiske av makrellstørje igjen (Thunnus thynnus, blåfinnet tunfisk), tunfisken som ble fredet på grunn av overfiske. Den største tunfiskarten, Nå  er den tilbake, og eksporteres over en lav sko som det heter. Så derfor kjøpte vi gulfinnet tunfisk fra Næss sjømat. Makrellstørje i norske kjedebutikker tror jeg du kan glemme; vi er jo et eksportland må vite! Og prisen ville nok vært hinsides det vanlige folk har råd til. I sjømatlandet Norge. Så dersom Norge vil at sjømat vi har selv, skal importeres; kjør på, det er dere som bestemmer CO2-farten.

Og så enkelt ble det; først et par ss. av vår beste jomfruolje, så løken med tunfiskskiven over, og en deilig italiensk ansjosfilet på toppen. Pepperonataen og squashen ble lagt opp i en rund stålform, og loffskiven lagt på tallerkenen. Krydret etter egen smak. Og til et glass deilig avkjølt Riesling.

Vi har prøvd årets rakfisk fra Håvardsrud i Tinn. Det er mye god rakfisk i markedet; Valdresfisken er nok den mest kjente, derfor var det spennende å prøve seg på denne fra Telemark hvor vi bor. Vanligvis er Telemarksrakfisken mer spekefisk enn rakfisk. Er denne raket eller speket? Den var absolutt raket, noe av det bedre vi har spist på flere år. Selv synes jeg at endel av Valdresfisken er blitt litt for mild; vellageret er mer som lagret enn vellagret. Vel, vel!

Alt er lagt opp på ganske tradisjonell måte. Selv synes vi Aalborg Taffel Akvavit passer veldig godt; «Dansk akevitt drikkes ofte avkjølt, og passer utmerket til for eksempel sild og rakfisk. Smaken er frisk, ofte med et gjenkjennelig preg av sitrus, dill eller koriander, noe som går hånd i hanske med disse rettene,» mener kjøkkensjef Knut Munthe Olsen ved Tørvis hotell. Og det er vi helt enig i. Vi har brukt den rett fra fryseren i nærmere 50 år, ikke så veldig mange er enig med oss i det. Vel, hver sin smak! Ved siden av brukte vi Macks juleøl, også det godt i år.

Ja den ribba, er det ikke det ene så er det det andre: ikke skal den være lokketilbud, og ikke skal den være for fet. Og folkets eksperter skal teste den; gjerne slik at samme produsenten ender opp med 6 i Dagbladet og 3 i VG. Og omvendt. Det ække lett for en stakkars ribbe! Sprø svor; det er da som regel den som steker ribba som skal sørge for sprø svor. Og så dårlig ribbe at ikke det går, det er ikke enkelt å plukke med seg.

Danske Meny

Superbugsen, Danmark

Norske Meny

Å teste ribbe

Norsk ribbe med fett; og smak!

GOD RIBBE!