Først litt morsomt med uttale; mange uttaler bearnaisesaus som «bærne», og det er jo forsåvidt helt greit, selv om det skal uttales «bærnes», s-en skal altså uttales. Så i dag skal vi ha bi med lø til middag. Nei, spøk til side, vi skal ha biff med løk. Av og til, gjerne når det er 30% tilbud, unner vi oss en god bifftallerken. I dag tok vi en med sopp og pepperrotsmør, og stekte mandelpoteter.
To fine biffer av indrefilet er akkurat lagt i en varm panne med jomfruolje; ikke alt for varm, men varm nok. Salvieblader fra hagen ligger ved siden av. de steker vi sprø i den deilige oljen. Ikke så aller verst marmorert kjøtt dette!
Ikke løk i ringer i dag, men i biter sammen med skiver av steinsopphatten, nettopp hentet ut fra fryseren.
Helt enkelt stekes løken og soppen i jomfruolje i woken. Litt salt og litt mer kvernet pepper må til, det liker både soppen og vi.
Og imens det andre gjøres ferdig, stekes de oppdelte mandelpotetene i litt andefett sammen med salvie, salt og pepper. En gaffel er grei for å vite når de er ferdigstekte. Gjerne lyst brunet.
Det er mars, og salvien har klart seg godt gjennom «vinteren», som absolutt ikke har vært her i år.
Et par spiseskjeer pepperrot fra tube klemmes ut i det romtempererte smøret, og blandes godt, gjerne med noen dråper sitronsaft.
Og her er resultatet; En akkurat passe stekt biff av indrefilet med en god klatt pepperrotsmør, de stekte potetene, og løk og soppblandingen. Mørt, saftig, og med smak.