Jeg er så heldig å ha både den originale og den oversatte boken Til bords i Spania og Portugal. Noe merkelig var det å se oversettelsen av skalldyret reke til norsk. Spesielt kanskje siden Gyldendals forlag er det forlaget som har gjort dette riktig, og med flest oppskrifter, selv om det var for noen år siden. Det ser du eksempel på under.
Her ser du oppskrifter med scampi i Gyldendals store kokebok fra 1979: Scampi på spidd, Scampi med ananas, og Scampi Jambalay, i tillegg til Scampi fritti (ikke på bildet). Alle helt riktige; med norsk sjøkreps, kjente scampiretter i hele den seriøse matverden.
Scampi er det italienske flertallsnavnet på Nephrops norvegicus: eller norsk sjøkreps som vi sier her hjemme. Og altså kjent over hele den seriøse matverden under navnet scampi.
En reke blir til en kreps
Så skjer det noe hos Gyldendal. I deres oversatte kokebøker forandres reker plutselig til scampi. Det vil si: reken oversettes til den norske sjøkrepsens verdenskjente navn scampi. Det igjen kommer av en norsk matsvindel innført rundt 1985, i Norge:
”Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker,» uttaler Trygve Åsvestad, daglig leder i Polar Seafood, til Norsk Sjømat nr. 5. 2008. Og det er matsvindel! 100% gjennomført i sjøkrepsens hjemland Norge, som det eneste land i verden.
Man kan ikke velge seg et navn som allerede er navnet på et annet sjødyr, og har vært det i mer enn et århundre. Det finnes bare ett sjødyr med navnet scampi. Det forstår de fleste oppegående matmennesker; det er å svindle med et matprodukts/råvares navn for å ta ut mer fortjeneste. Scampi (norsk sjøkreps) er et av verdens dyreste skalldyr.
En god definisjon på scampi!
«Scampi (Scahm-pee) Disse hummerliknende skalldyrene har ingenting med hvitløksretten Shrimp scampi å gjøre. Italiensk scampi (entall scampo) likner ekstra lange reker med en slank hummerhale, åtte tynne ben og forstørrede skarpe klør. Utenfor Italia har de mange nære slektninger: Dublin Bay prawn, Norway lobster og langoustine er ofte brukte navn på scampi. Dette hardskallete lille dyret er et av Italias favorittskalldyr.» Oversatt av meg fra det amerikanske matbladet La Cucina Italiana i 2002.
I UK er det lovfestet at disse fire navnene skal brukes på norsk sjøkreps solgt til forbruker: Scampi, Norway lobster, Dublin Bay prawns, og langoustine. Å bruke navnet scampi på oppdrettsreker er forbudt, og forbundet med straffeansvar (criminal offence).
(Den italienske scampien ble i sin tid fraktet ned fra Norge og satt ut i Kroatia. De har et tynnere skall enn våre norske pga det varmere middelhavet og den grunne havbunnen.) Da navnet Nephrops norvegicus ble satt på sjøkrepsen i 1758, ble den bare fisket i Norge, derfor norvegicus: (norsk).
Dette visste man da før
I denne menyen fra Nan King House i Oslo rundt 1980 står det Stekte kinesiske reker med cashewnøtter. Altså helt riktig. Hvorfor i all verden reagerte ingen da navnesvindelen oppsto rundt 1985? Var det ingen som visste hva scampi var? Hvor i all verden var de kokkene som var noenlunde oppegående på denne tiden, og som er profilerte kjøkkensjefer i dag? Hvorfor gjorde ikke DE noe. Hvor ble det av matstoltheten; eller har vi aldri hatt matstolthet i dette landet vårt? Opplevde vi noen års kunnskapsløst vakuum?
Jeg var rundt 40 år gammel den gangen, og har sloss mot dett uvesenet i mer enn tredve år. En skam for matNorge og de som var for feige til å ta tak i dette. De var raskt ute når sandflyndre ble solgt som sjøtunge, og «smørfisk» som escolar i flere av Oslos Sushibarer. Og ikke å forglemme hestekjøttskandalen!
Aftenposten og VG ser ut til å ha svartelistet meg; får ikke inn innlegg. Mange forstår sikkert hvorfor; man har jo sine restaurantanmeldere og matskribenter å ta hensyn til. Er det integritet det heter? Men det får bli neste «scampi»-innlegg, har jo en del morsomme saker på det.
Selv skrev jeg forøvrig en tosiders artikkel om scampi og kamskjell i 2000, i avisen Varden i Telemark. Der var integriteten helt i orden.