Vi har våre strandsnegler, og franskmennene har sine. Våre er små, de franske er store. Og begge er deilig mat, både som en god forrett eller som suppe, i en farse, eller fritert. Våre strandsnegler er det ganske mye arbeid å tilberede, de franske går greit, selvfølgelig fordi de er så store. Vi prøvde Bulot i Nice, hvor de er vanlige i fiskediskene.
Bulot, (buccinum undatum), Eng.: common whelk, Ty.: wellhorn-schnecken, No.: kongsnegl, finnes langs hele kysten vår, i tillegg til resten av Nordsjøen, og i den vestre delen av Østersjøen. Og så langt ned som til Biscaya. Den lever fra fjæra til 1200 meter.
Og spises over hele verden. Så hvorfor får vi den ikke i Norge, den finnes altså langs hele kysten? En forskningsrapport konkluderer med at det finnes et godt potensial for å eksportere kongsneglen, men igjen:
HVORFOR FÅR VI IKKE MER AV DET HAVET VÅRT KAN BY PÅ HER HJEMME?
Dette gjelder, som jeg før har skrevet om, mangfoldet av havets ressurser. Som vi altså kjøper av når vi er utenlands! Hvorfor tør ingen satse i det små iallfall? Dette er jo deilig mat!
I Ventimiglia i Liguria, noen kilometer inn i Italia fra den franske grensen lå denne middels fiskeforretningen sammen med tre til. Et middels utvalg, men hva hvis du sammenligner med en norsk fiskedisk? Nettopp ja! Og jeg tenker ikke på de få fiskebutikkene som er igjen i de store byene, jeg tenker på de tre kjedenes butikker over det ganske land. Et tragikomisk fiskediskopplegg i et av verdens fiskerike land.
Våre egne strandsnegler er også deilige. Jobb å tilberede, så absolutt slow food, men deilig som en liten forrett eller i en havets suppe. Her kokt, så surret i jomfruolje og litt smør, sammen med noen urter. Så servert med litt hakket dill, en sitronskive og majones for den som liker det.
Og vi serverte våre Bulots med, fra venstre: creme fraiche, rouille og majones. Til det smakte det deilig med litt franskbrød og et glass
Pouilly-Füsse. Det grønne bak i bildet er gatelysene på Promenade de Anglais i Nice.